Fagansvarlig i Fiskher, Tommy Egra med monstersjøørret fanget på sommeren med tobisimitasjon på en sandstrand i Nordland.

Slik virker sjøørretfeltene

Med FiskHer kan du fiske sjøørret året rundt. Her forteller vi hvordan.

Hvordan kan dere vite hvor fisken er, når fisken ikke står stille? Det er et spørsmål vi ofte får, ikke minst i forbindelse med sjøørret. Hva med sesong? spør noen. Når standplassene til sjøørret varierer gjennom året – vil man ikke da risikere å fiske fra «tomme» felt, om man velger et område til «feil tid»?

Svaret på det siste spørsmålet er nei, ifølge Tommy Egra, som er fagansvarlig i Fiskher og den som har tegnet inn de fleste fiskefeltene i appen.

– De aller fleste sjøørretfeltene våre holder sjøørret året gjennom. Om dette unntaksvis ikke skulle stemme, vil årsaken oftere være ugunstige værforhold, ekstreme vanntemperaturer eller dårlig mattilgang enn selve plassen, mener han. 

Helårsfelt

– Det er en myte at all sjøørret beveger seg ut mot havet på sommeren. Både de såkalte bryggeørretene og ørreten som jager på sandstrendene er eksempler som motbeviser denne påstanden. Det er imidlertid ingen hemmelighet at når det blir ekstra varmt i Sør- og Øst-Norge, gjerne fra juni til august, trekker de litt større sjøørretene dypere ned i vannet, på jakt etter temperaturer rundt ti til 16 grader. Men selv da, på varme sommernetter, er det vanlig å kunne fiske disse, og da vil man kunne finne dem i våre felt, forsikrer han.

Med andre ord kan man fiske sjøørret hele året. På grunna i varmt sommervann, men også ute mot åpent hav på vinteren. 

– Når den store sommerørreten søker etter brisling og sild i fjordene, trekker iblant også de mindre fiskene litt ut og ned mot tre-seks meters dyp på dagtid. Mange kommer inn igjen mot land på kvelden og natta, eller på kaldere dager, og blir på den måten tilgjengelige fra land, sier Tommy.

Saken fortsetter under bildene

Året rundt: I de statiske sjøørretfeltene i FiskHer kan man få sjøørret året rundt, mener fagansvarlig Tommy Egra. Bildene viser sjøørretfiske under ulike forhold, fra Arendal til sør, til Saltstraumen i nord, på dagtid, kveldstid.

 

Ikke bare storfisken

Så er det sjøørretfeltene vi har tegnet inn langt ute i fjordsystemene eller ut mot åpent hav på vinteren. Her er det langt mellom fiskene, men de som satser på disse områdene, gjør det av en grunn, mener Tommy. 

– Erfarne sjøørretfiskere vet at mange store sjøørret som står over gytingen jakter nettopp her når de ikke kan finne sild og brisling i fjordene. Den store ørreten plages ikke av kaldt saltvann slik de mindre fiskene gjør, og kan jage på småfisk, reker og tanglopper i fjæra hvor den vil, hele året. Men også denne søker seg til varmere vann på grunn av energiforbruk og mattilgang. Man må velge feltene i appen ut ifra forholdene, også når det er den store ørreten man er på jakt etter, forklarer Tommy.

– Hadde vi kun tegnet fiskefelt for å lede folk til storfisk, og favorisert kystfiske med sluk og flue, ville vi registrert feltene våre annerledes. Men FiskHer er til for alle. Derfor fokuserer vi ikke på størrelse eller fangstmetode, men på å være et nyttig verktøy for fiskere flest. Og vi ser av tilbakemeldingene at vi er til stor nytte for mange, sier Tommy.

Dorgefelt

I tillegg til de statiske fiskefeltene har FiskHer såkalte dorgefelt. Disse er datostyrte og forsvinner fra kartet i de periodene vi antar at de ikke er effektive. Dette varierer litt, men de fleste dukker opp i appen din rundt mai, og blir borte omkring september. 

Disse feltene er tiltenkt dorgefiske, agn- eller kastefiske i frie vannmasser inne i fjordene, langs dype partier nær land, rundt holmer og odder eller ute mot åpent hav. 

– Det er en kjensgjerning at det er effektivt å dorge etter sjøørret fra april/mai til september/oktober, og derfor har vi ønsket å ta med disse feltene i appen. Sjøørretfiskere bør nemlig bli flinkere til å dorge lenger ut fra land, mener Tommy.

– De fleste holder seg langs land eller på grunner når de dorger, men da er de faktisk inne i de statiske feltene våre. Et tips er å heller prøve dorgefeltene, og dorge 2,5 til 3,5 knop med litt større wobblere eller ekte agnfisk, råder Tommy.

– I den kalde årstiden er det derimot ikke så effektivt å dorge langt fra land, og derfor tar vi bort de fleste dorgefeltene rundt september/oktober. Dette gjelder ikke bare for sjøørret, men også for havabbor-, makrell- og laksefeltene, som forsvinner når fisken drar, sier han.

– Ser du sjøørretfelt på kartet, mener vi derimot at dersom værforhold, vanntemperatur og mattilgangen er fordelaktig, vil det alltid være mulig å få sjøørret der. Feltene er selvfølgelig bedre i høysesong og under optimale forhold, og skal man lykkes med sjøørret er det en forutsetning at man vet litt om hvordan man fisker den, sier Tommy.

Slik kjenner du igjen feltene våre: Den første skjermdumpen viser et typisk sjøørretfelt fra land, hvor man kan fiske fra land eller ligge på utsiden og kaste mot land fra båt. Felt nummer to har samme fisketekniske tilnærming, men kan ikke nås fra land, og er et kastefelt for drivende eller oppankret båt. Det siste feltet (bildet til høyre) viser et typisk dorgefelt. Slike felt er synlige fra omlag mai til september.

 

«Kopier» feltene

– En fiskeplass er aldri nok. For å vite når fiskeplassene vi har tegnet inn fungerer best, må man tenke som en fisk og lære seg sjøørretfisket fra bunnen. Alle kan ha flaks, men skal man bli en god sjøørretfisker må man sette seg inn i hvordan fisken lever, når og hvor den er mest aktiv og hva man skal fiske med. Asgeirs fiskeblogg er et godt utgangspunkt hvor fiskere i årevis har kunnet lært kunsten å fange sjøørret, tipser Tommy, som også selv har skrevet mye om emnet.

– Husk dessuten at du kan lære mye av FiskHer. Ikke minst ved å «kopiere» feltene våre, ved å se etter likhetstrekk på våre felt og plassene rundt deg som vi ikke har merket. Det finnes nesten alltid andre gode områder, som bukter, viker, skjær og odder, nær våre felt som også vil holde sjøørret. Ved å bruke FiskHer kan du lære av vår erfaring og tilegne deg kunnskap som gjør at du selv vil kunne finne frem til de gode fiskefeltene som vi ikke har merket oss, forteller han. 

– Hvordan ville du selv gått frem for å velge fiskefelt? 

– Det første jeg ville gjort er å filtrere bort alle de andre fiskeartene. Så ville jeg satt på «Skjulte perler» for å se om det var noen slike i mitt område. Man vet jo aldri! Etter å ha funnet ut hva som er tilgjengelig, ville jeg begynt å planlegge turen. Husk at du alltid bør fiske på minst fem fiskeplasser i løpet av en dag! Skal du bedrive kastefiske fra båt, bør du bestemme deg for to-tre plasser i en fjord, og om du ikke får fisk der, bytter du fjordsystem og gjør det samme der. Ikke bli værende på samme sted for lenge. Mellom 15 minutter og en halvtime bør være maks, mener Tommy.

Ikke glem isen. Alt slus på hodet når vinteren kommer og legger lokk på sjøen. Da endrer igjen fiskeplassene seg, og mange kan få godt med fisk slik som her – på en dorgeplass rundt et nes i en terskefjord. Lær deg å tolke appens fiskefelt i takt med kunnskap om sjøørretens årlige bevegelser og matfat – og kle deg godt om du vil ut på vinteren.

Hvilke områder til hvilken årstid?

– Som tidligere nevnt har  har stor betydning på sjøørretfisket og hvor du bør fiske, og selv om våre felt er statiske, vil noen alltid være bedre enn andre, sier Tommy, som oppsummerer årstidene slik:

Sjøørretfiske på vinteren handler om små agn, gjerne med sterke farger, presentert på grunt vann, gjerne på såkalt «leopardbunn» hvor vannet er en grad eller to varmere enn i områdene rundt. Hit søker fisken seg. Når vinden snur, flytter de seg kanskje til nabobukta som blir litt varmere. Brakkvann er alltid en magnet. 

På våren er mye likt vinteren, men etterhvert som varmen tiltar, kommer det mer mat på grunna og fiskene blir mer aktive og sprer seg over større områder. Nå kan man få dem «overalt». Når brisling, småsild og tobis kommer for fullt, og man nærmer seg sommeren, kan de tas også i fjorden og på strendene. 

Sommeren er dorgetid, «skumringen og grålysningens» tid. Dette fordi de litt større fiskene søker kjølig vann og mat i fjordene på dagtid, mens de trekker opp mot vannfilmen eller inn mot grunna på natta. På dagtid er brisling- og tobisimitasjoner ofte best, men små kutling-, tangloppe- og rekeimitasjoner gjør seg døgnet rundt på grunna. 

Høstørretene kan vi dele i to kategorier: Fisk som skal gyte og fisk som blir i havet. De som skal gyte nærmer seg bekker og elver og spiser mye fisk i fjordene nær elva i starten, slik som på sommeren. Etterhvert som kroppen endres, fokuserer de mer på elva, og om de er i det «umulige hjørnet» kan sterke farger irritere dem til å ta. De som blir igjen spiser mye sild og brisling i fjordene eller jager tobis på strendene. Når temperaturen daler, må innsvevingshastighet reduseres, og igjen går fisken mot varmere vann. Agn-størrelsene og fiskeform nærmer seg vinterfisket.